Better together

En eventyrlig ferd er kommet til en ende, mens en annen tar til. Brasil bydde på mange fine opplevelser for denne høye blonde nordmannen, men den beste opplevelsen av alle var den fullstendig uforberedte opplevelsen av forelskelse i den beste, snilleste, fineste, morsomste og klokeste jenta jeg tror Brasil noen gang har fostret. Hvor denne ferden går videre vet jeg lite om, men at den vil okkupere en vesentlig del av mitt videre liv er uomtvistelig sant.

Seudades!

Karneval 2010

Mange tenker nok på karnevalet som en parade med dansende mennesker i fargerike kostymer, men jeg vil si at det er så mye mer.. Karneval er FOLKEFEST. Man stabler en haug høyttalere på en lastebil, spiller musikk så høyt membranene tillater, handler en liter smirnoff til 65kr på nærmeste matbutikk og går ut i gaten hvor alle andre har gjort akkurat det samme. Deretter er det dans og moro til man blir sliten og tusler hjem igjen. (Noen blir fortere slitne enn andre).

Nå kan det være greit å vite at for om folk stort sett tar en hel uke ferie i forbindelse med karnevalet, så varer selve karnevalet ikke så lenge.. Paradene som karnevalet er mest kjent for avvikles den første helgen i egne avstengte gater hvor man må betale for å se showet - gjerne 1000kr sitteplassen (jeg rakk ikke å få med meg showet). Folkefesten varer et par dager lenger, men nå i skrivende stund er det meste tilbake i normal rytme igjen..

Make the best!

Nok en oppdatering fra varmen: De siste dagene har jeg tilbragt på en øy en times flytur øst for Brasil, kalt Fernando de Noronha. Et paradis med flere strender, den ene vakrere enn den andre, omgitt av grønn skog og blått blått hav. Det er ikke lov å bygge i strandsonen på øya, og innreiseavgiften for turister er dyrere enn flybilletten, hvilket begrenser antall besøkende og gir øya økonomi til å bevares som naturperlen den er. Jeg meldte meg selvfølgelig på dykking alle dager, men måtte kaste inn håndkleet den første dagen da AC-forkjølelse hadde tettet et par av de mest tiltrengte kanalene i hodet mitt. Gjorde egentlig ingenting, siden jeg benyttet de andre dagene til snorkling i en av lagunene på øya; her var det massevis av skilpadder og fargefulle fisker, og jeg kom også relativt tett på en stor baracuda, en baby-hai og en nifs rokke (sånn som han tv-duden døde av) =D

Synd å måtte forlate øya, men siden turistavgiften er proporsjonal med antall dager på øya så var det vel egentlig like greit. Veldig fint å komme tilbake til Natal og en 3.del av prisnivået.. Tok bussen opp til Canoa Quebrada igjen, bare for å ta igjen for det forrige avbrutte oppholdet, og fikk opplevd litt lokalt karneval (innebærer å bli gjort søkkvåt av vannpistoler og kremspray) samt tatt en henna-tattoo; en iguana som varer et par uker (internhumor, ref "The Bad Lieutanant"):

Nå er jeg igjen tilbake i Fortaleza og pakker for karneval i Rio de Janeiro, før jeg setter kursen hjemover mot vinter og snø i Norge...

Flere store ting

Tok en helgetur opp i fjellene nær Fortaleza. Tok selvfølgelig googlemaps anbefalt snareste vei, som viste seg å være mer et eseltråkk eller kanskje i beste fall en natursti. Men både leiebil (en bitteliten chevrolet som mest minnet om en opel astra med påklistret chevymerke(skulle ikke forundre meg forresten)) og landskap imponerte stort, og opplevelsen var uforglemmelig. Spesielt med peiskos i 20 graders nattetemp, god vin - ja også noen av disse gigantene(minst to knyttnever store) kvekkende rundt oss....

Noen ting er bare større i Brasil

Denne herlige krabaten dunket inn på soveromsvinduet mitt forrige dagen:

Like lang som tannbørsten min faktisk. Kan veldig godt forestille meg at en sverm av disse kan fortære hele avlinger på sekunder. Creepy.

Jericoacoara!

Kun tilgjengelig via firhjulstrekkere og uten tilgang på banker og cash skulle man lure på hvorfor Jericoacoara er en av de mest besøkte plassene i Brazil. Det skjønner man selvfølgelig når man etter 40 minutter humpete kjøring langs smale sandveier nærmer seg Jericoacoara village, omringet av hvite sanddyner, blågrønne lagoas og en strand som i noen sammenhenger rates som en av de 8 beste i verden.

Spesielt vakre solnedganger, enormt utvalg i pousadas(overnattingsplasser) og mye god mat og drikke gjorde at dagene ble til uker på denne fantastiske plassen. Fikk endelig prøvd meg på kitesurfing, dritartig! Som dessverre endte med en tryn og brettet gjennom foten, så fikk ikke fullført kurset med bølgeridning da.. Instruktøren lovte forresten at han kunne engelsk godt nok til å lære meg surfinga. Vet ikke om "good" og "no good" kvalifiserer til et fullgodt engelsk ordforråd da.. heldigvis er jeg kjempegod på persepsjon - eller prøv og feil, som det også kan kalles..

Livet vest for Fortaleza

Som jeg tidligere blogget om, så endte Canoa Quebrada på en noe skuffende måte.. Tok noen dager før man følte for å kaste seg ut på nye farefulle eventyr. Foretok en rolig oppvarming med kveldstur til Ponte dos Ingleses, en populær brygge/molo i Fortaleza fra hvor man kan ta stemningsfulle bilder av byen, strandlinjen og solnedgangen. Jeg prøvde å fange alt dette i mine Raybans(selvfølgelig fake):

 Videre ble det buss til Flexeiras (eller Flecheiras som det også stod på noen skilt - mange brasilianere snakker dårlig portugisisk og skriver enda verre har jeg hørt), en rolig plass noen timer vest for Fortaleza.

Med så godt som null kriminalitet(!) og bedagelig atmosfære ble timene fort til dager med døsige dager på stranden. Det var forøvrig et yrende liv med lokale surfere her, så underholdning stod det ikke på. Ingen strandselgere, heldigvis.

Om kveldene var det strandparty med lokal DJ og greier(tror forresten det var 2 DJ'er, siden bob marley og tung elektronika gikk annenhver hele kvelden. Spesielt. Og uten videre crossfade). Jeg og min lokal guide greide forresten å snike oss til Caipirinhas i badebassenget på et superluksushotell her - helt til betjeningen skjønte at vi ikke hadde noen planer om faktisk å leie rom der. De førte opp R$100 for lån av håndklær(!), noe vi selvfølgelig ikke betalte..